Gjennom 90-tallet var Libanon preget av den israelske okkupasjonen i sør, Syrias intense involvering og kontroll over myndighetene, samt en driv for å få landet opp på fote igjen. Okkupasjonen delte landet. Sentrale myndigheter hadde liten kontroll over utviklingen i sør. De hadde kanskje nok med å løfte Beirut opp av ruinene. Det var først og fremst hovedstaden man la ned store ressurser i å gjenreise. Samtidig blandet syrerne seg aktivt inn i Libanons politikk, for dem var nabolandet en liten provins. Libanon ble nærmest et lydrike under Syria.

Sommeren 1992 ble det første parlamentsvalget gjennomført på 20 år. Hizbollah stod overfor et veiskille ved dette valget; skulle de fortsette som en ren motstandsbevegelse, eller skulle de involvere seg i aktiv politikk? Sjeik Mohammad Hussein Fadlallah, Hizbollahs åndelige leder, var tilhenger av at organisasjonen skulle engasjere seg i politikk. Det ville gi dem en bedre mulighet til å gjennomføre en gradvis reformering av landet i islamsk retning.